Freskoøvelser
Jeg har i sommer, 2019, gjennomført et prosjekt i freskoteknikk på muralverkstedet på Lilleborg. Hensikten har vært å få mer erfaring og kunnskap og Jeg har tatt utgangspunkt i mitt eget maleri og har hatt et ønske om en videre utforskning av mulighetene innenfor denne teknikken. Fordi fargen forandrer seg en hel del fra man har lagt den på veggen til den er tørr og herdet, så er dette en teknikk som krever både erfaring og utprøvelser - og ikke minst feiling. Det er også utfordringer og muligheter som ligger på det håndverksmessige plan.
Veggen i muralverkstedet er konstruert og preparert for freskomaleri - i prinsippet en portabel freskovegg hvis den hadde vært litt mindre.
Litt forvirrende så blir ofte alle former for kalkmaleri kalt for fresco, men fresco eller al fresco (buon fresco) betyr at malingen er utført på våt nylagt puss. Denne tekniske variasjonen er ofte kombinert med al secco (fresco secco) som utføres på en puss som tidligere er blitt lagt opp på vegg som har fått tørke og hardne en tid, og fuktes med klarnet kalkvann i flere omganger like før arbeidet.
Alt maleri hvor det er brukt kalk som bindemiddel kan gå under benevnelsen kalkmaleri som i ulike tekniske variasjoner og under forskjellige navn, i årtusener har blitt praktisert i ulike deler av verden. I kalkmaleri skjer det en kjemisk prosess mellom kalk, vann og luft, kalken karbonatiseres, eller mer billedlig: krystalliseres. Denne prosessen pågår i lang tid - men mest de første ukene. Det er gort undersøkeler på puss som er mer enn 100 år gammel hvor denne prosessen fremdeles pågår, om enn i mindre utstrekning.
I frescomaleri blir fargen en mer integrert del av veggen/underlaget enn i annet maleri som f.eks. olje eller akryl hvor malingen blir liggende utenpå overflaten. Det har en matt overflate og det vil ikke oppstå reflekser i et slikt maleri. Siden pigmentene absorberes av underlaget blir maleriet mer tredimensjonalt enn i annet maleri.
Det er ikke lett med det blotte øyet å se om maleriet er utført i fresco eller secco teknikk. Ofte blir det maleriske uttrykket noe tørrere i secco-teknikk, penselstrøkene kan oppfattes skarpere. I al secco blir ikke pigmentene en del av veggen, integreres ikke, på samme måte som i al fresco og regnes derfor ikke for å være like holdbar. Historisk har det ikke vært uvanlig å blande fresco og secco- teknikk.
mer info om verkstedet og teknikken: www.muralverkstedet.no
